instagram

Nordmenns sparing

I følge tall hentet fra SSB var nordmenns sparerate på 7 prosent (inkludert aksjeutbytte) i 2016. Sammenlignet med andre europeiske land er dette en forholdsvis høy sparerate. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi er flinke til å spare, tatt i betraktning at vi også har mer penger igjen etter at alle faste kostnader er betalt.

Svenskenes sparerate var i 2016 på 16,23 prosent – 9,23 prosent mer enn nordmenns sparerate. I tillegg sparer de «smartere» ved å plassere en større andel i aksjer og fond. Hva er det som gjør at de klarer å spare over det dobbelte av oss?

Se på denne grafen:

Det er ikke vanskelig å se at vi øker konsumet etter hvert som disponibel inntekt øker. Det kan se ut som om vi «nekter» å la det bli en positiv avstand mellom inntekt og konsum. Heller ikke prognosene frem mot 2020 viser at dette skal endres – snarere tvert imot.

Hvorfor sparer vi ikke mer?

Er det slik at alt konsumet går til å forbedre livskvaliteten vår? Eller er det ren sløsing? Eller en blanding? Vi tror at cirka 70 prosent kan kategoriseres som sløsing. Penger som heller kunne – og burde – vært spart og dermed vært bedre rustet mot økonomiske nedturer.

Mulige årsaker

Er mulig årsak til nordmenns lave sparerate i forhold til svenskene kan skyldes av vi i større grad velger å plassere pengene i sparekontoer. For det første er det enklere å ta ut disse pengene. Jo enklere det er, desto vanskeligere er det å spare. Det andre kan skyldes den lave renten på bankinnskudd, som nå (22. mai 2017) er på 2 prosent. Inflasjonen alene kan være nok til å «spise opp» det som måtte være av avkastning, og det er demotiverende. Når man hverken ser at pengene vokser, og mister mye av rentes rente effekten, er det klart at det er mer fristende å bruke pengene på noe som gir glede eller nytte her og nå.

Hvis nordmenn økte andelen av sparingen til fond og aksjemarkedet, tror vi også spareraten ville økt. Da setter man gjerne også opp langsiktige mål med sparingen. Enten det er en ny bil, båt, hytte eller bolig. Objekter som det er verdt å spare noen år for.

Sparing i usikre tider

Vi sparer gjerne mer når det er usikre tider. Etter finanskrisen i 2008 økte spareraten. Men det tok ikke lang tid før spareraten var ned på et normalt nivå. Da er det rart at vi ikke sparer mer, særlig med tanke på den nye pensjonsreformen, som i korte trekk gjør at vi spare pensjon på egenhånd – I hvert fall hvis vi skal opprettholde en viss sum med inntekter etter fylte 67 år.

Anbefalt sparerate

Vi anbefaler at man setter av minst 15 prosent til langsiktig sparing – gjerne mer! Det inkluderer sparing til pensjon.Sparingen kan også skje gjennom å nedbetale lån.

Med 15 prosent sparerate vil man raskere bygge opp en solid buffer. En buffer som kan komme veldig godt med i et usikkert arbeidsmarked. Det er heller aldri feil å senke gjeldsgraden, for det er ikke alltid vi kommer til å se like lave renter som nå. Øk sparingen og senk skuldrene.

Slik regner du ut din egen sparerate

Formel:

(Inntekt – konsum) / (Inntekt x 100)

Eksempel:

(35.000 – 30.000) / (30.000 x 100) = 16,7 %.

0 Comments

Leave Your Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*